søndag 6. august 2017

Homesick

Jeg har fått den drømmejobben jeg har snakket om. Den som gjør at jeg føler meg som meg selv igjen. Og så har jeg flyttet hjem. Det er en sånn ting som jeg kan si med helt avslappet ansiktsutrykk, og avslutte med et smil. Det føles stille, på en måte. Som å dra en kjelke i snøen. Bare en mild suselyd som jeg bare hører om jeg lytter. Egentlig er det ganske stort, for jeg har ikke bodd på hjemstedet mitt på ordentlig på nesten ti år. Så selv om jeg kjenner på roen og gleden så kjennes det også som å sitte på kjelken på toppen av bakken og kjenne at friksjonen mister taket og kjelken akkurat begynner å gli. Tusen følelser i magen, og visshet om at ting kommer til å suse forbi i høy fart - og at det kommer til å bli verdt det. Jeg kommer til å snu meg og se opp mot bakken og tenke på hvor glad jeg er for at jeg gikk helt opp, og hvor glad jeg er for at jeg også tør å sette utfor. Selv om jeg kanskje ikke helt har kontrollen, og ikke helt hvor jeg ender opp.

Det føles likevel bunnsolid trygt.

(Jeg hadde lagret et tomt utkast med denne tittelen for kanskje et halvt år siden, etter å ha hørt på Kings of Convenience og funnet ut at jeg måtte bestemme meg for om jeg skulle bli i Bergen eller gjøre et forsøk på å flytte hjemover. Jeg har vært livredd for å ikke føle meg hjemme om jeg flyttet tilbake. Og jeg har vært livredd for å alltid lengte et annet sted. Akkurat nå er jeg glad for at jeg er her. Så får fremtiden vise hvor permanent det blir.)

4 kommentarer:

  1. Gratulerer med jobben og med å ha tatt et stort valg! Livet er nå, og nå og nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Bettina! Og ikke minst tusen takk for at du alltid heier, det gjør det lettere å ta store valg.

      Slett
  2. Det her var fint å lese!

    SvarSlett