søndag 23. juli 2017

Jaktøyne

"Legg til som venn" står det under profilbildet hans og jeg trodde vi var venner. Trodde det var det vi var enige om. At han har fått ny kjæreste er ikke så farlig, for det er lenge siden jeg mistet han som min. Det er ikke så mange uker siden han satt med fingeren sin mot ankelen min og fortalte historier jeg lo av. Det svir i nostalgien min å miste han som venn også.

Jeg har plommerød leppestift og danser alene i et bryllup i det en tar tak i hånden min og drar meg med ut. Han vil fortelle meg at jeg blir sett. At selv om alle heller prater med venninnen min, så virker jeg mer spennende, dypere. Jeg liker å bli sett, det gjør alle. "Bullshit," sier jeg. "Hun er ikke en grunnere person av meg fordi hun snakker med flere. Hun har heller et ekstra lag rundt kjernen sin hvor hun slipper folk inn. Og i kveld mangler jeg det laget." Orker ikke å slippe noen inn.

I dag kjenner jeg på en tristhet fordi jeg ikke vil åpne meg, ikke vil møte noen, vil ikke annet enn å danse alene. Det får jeg. Og jeg gleder meg til den dagen jeg vil noe annet.

2 kommentarer:

  1. Du kommer dit! Kanskje du er det du trenger akkurat nå - ikke å kaste deg i armene til hvem som helst. Alt er greit.

    SvarSlett