torsdag 26. januar 2017

Repeterende tanke under løping

Jeg velger å ikke kalle dette et mantra, for når noen sier at de har et mantra så tenker jeg at de har full kontroll. Det har ikke jeg. 

Men jeg har øvd litt på å løpe i det siste (også), og har funnet en tanke jeg går til når det blir vondt. Pain is temporary, glory is forever.

Neida. 

Eller, ligner det litt? Den repeterende tanken min høres ca sånn ut i hodet mitt "oi, så det er der jeg har vondt nå, lurer på hvor lenge det varer og hva som blir det neste?" 

For det er kanskje litt sånn at pain is temporary - og ikke på den måten at det går over når jeg kommer hjem og legger meg på sofaen, eller om jeg bare går et par lyktestolper nå så blir alt lettere. Men rett og slett så går det over selv om ingenting endrer seg. Hodet finner en ny kroppsdel og tenke på, eller ser noe rart eller kommer på den der scenen i friends hvor de spiser ostekake fra gulvet og lurer på hvordan jeg egentlig hadde reagert på en sånn situasjon. Jeg er jo ganske glad i kake. Og oi, nå gjør det ikke så vondt i leggene lenger, men jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig sulten. 

Det jeg kjenner i leggene i motbakkene går over på et flatere parti, men kommer tilbake to kilometer senere. Det rullerer og forandrer seg og det gjør litt vondt å hele tiden skulle fortsette. Men det er det det handler om, sant.

De sier at det bare blir lettere. Når du først kommer i gang så kommer du til å like det. Og etterhvert så finnes det noe som hete runner's high og da kommer du til å skjønne alt.

Men det er ganske ofte ganske slitsomt også, og av og til en liten kamp mot tankene (og det som kanskje gjør litt vondt). Heldigvis gjør det så sinnsykt godt å kjenne på følelsen av å fortsette, å være en som fortsetter, og til slutt komme frem.

mandag 23. januar 2017

I dag er jeg:

-løpesliten i beina
-avslappet
-fornøyd med hvordan jeg har det
-en anelse bekymret for hvordan det går med verden

I dag har jeg:
-Løpt
-Jobbet
-Gjort noe som jeg hadde tenkt til å gjøre før jul - men utsatt
-Bestilt billetter: av typen fly- og konsert.

I dag har jeg ikke:
-Sendt den snappen med alle følelsene mine som jeg tenker på hver kveld før jeg sovner. Dag X+1.

mandag 16. januar 2017

BRA NOK

Herregud, er det nødvendig å skrive dette innlegget her igjen?
---------------------------------

Jeg tror kanskje jeg ikke har tenkt nøye nok gjennom hva jeg ønsker at livet mitt skal være. Eller kanskje jeg har tenkt for mye på det.

Det har seg sånn at det er ettårogfiremåneder siden jeg ble dumpet. Kanskje ettårogtremåneder siden han sa at han var helt sikker på at det aldri ble oss to igjen. Men så har jeg liksom ikke helt trodd på det likevel, for jeg har jo hatt så lyst til at det skulle bli oss to igjen. Jeg har jo vært overbevist nok for to. Jeg er jo vanligvis ikke en person som tror så veldig sterkt på noe, og jeg har overraskende lett for å legge mennesker bak meg. Så når jeg har trodd på han, og trodd på oss, og aldri mistet den troen - så har jeg tenkt at det må være det som er rett. At vi to skal være sammen, det kan bare være at det tar litt tid. (Det hjelper at alle menn jeg møter beviser for meg hvor uengasjert jeg kan være i andre).

Nå har jeg kommet til det punktet der jeg ikke vet. Jeg har kanskje vært der ganske lenge, men tidligere har jeg visst at om alt hadde snudd i dag så hadde jeg blitt med på det. Gjort det samme igjen og slengt meg helhjertet rundt halsen hans.

En million fibrer i meg tror at jeg hadde gjort det i dag også.
Og en million andre fibrer i meg tror at jeg kanskje ikke hadde gjort det likevel.

Mest av alt fordi det er plantet en tanke i meg om at jeg aldri var bra nok. At selv om det ikke er sant, så får jeg innimellom en overveldende følelse av at det hele tiden var mest meg og min overbevisning (/kall det kjærlighet) som vant. Jeg var den bølgen som skylte over han og gjorde at han druknet.

Jeg kan ikke gå tilbake til å være den bølgen. Og jeg kan ikke bare være skvulpingen i vannkanten redd for å kvele.

Det var det der med hva jeg ønsker at livet mitt skal være. For det som egentlig er greia med dagen i dag er at jeg kjenner på roen også, at det ordner seg. Fordi jeg har det egentlig veldig bra med å bare være meg selv. Jeg kjente på en skikkelig gledesrus på joggetur og jeg hadde en sånn følelse av at livet og meg vi bare klikker, liksom. Jeg føler på T anno 2013, og jeg kjenner på at jeg har det fint. Føler meg bra nok, og at jeg hele tiden flytter litt på mine egne ideer om hva jeg ønsker å være. Hvem jeg ønsker å være.

Men jeg blir ikke særlig mye klokere på alt det rundt, altså. Det blir jeg ikke. Men det får vel være greit så lenge jeg har det bra nok i dag.

fredag 13. januar 2017

GRAUT

En dag før jul kommenterte jeg på bloggen til Chassi. Jeg svarte på fem spørsmål som egentlig sa relativt mye om meg som person. Eller kanskje ikke. Døm selv.

Uansett, det er den mest lønnsomme kommentaren jeg noen gang har lagt igjen noe sted, for nå i januar ble jeg plutselig en grøtbok, eller grautbok, rikere. Det skal sies at jeg hittil i livet bare har vært sånn middels engasjert i grøt, med fredagsgrøt på MatNat som en peak i forholdet. Da passet det jo sånn helt OK bra at den grøtboken jeg fikk er over middels avansert, komplisert og fancy. Oh-Oh. Og jeg sa at jeg lovet å teste oppskriftene...

Jeg begynte prosjekt graut i dag. Jeg lagde en modifisert versjon av kveitegrauten på s 20 (jeg vet at Chassi følger med og har samme boken selv. Dere andre, det er den av Lasse Skjønning Andersen). Slik så min versjon ut:

2,5 dl havregryn
2,5 dl lettmelk
2,5 dl vann
Kokes på middels/svak varme

1 appelsin
1/4 lime
1 ss sukker
Kokes på middels/svak varme i ca 20 minutter. 

Noen valnøtter
Litt honning
Litt havsalt
Varm/rist valnøttene i en stekepanne. Hell de av, varm opp honning og havsalt (min panne var så varm at alt boblet bananas med en gang), hell valnøttene oppi igjen og karamelliser de. 

Og sånn så det faktisk ut:


Det ble sinnsykt mye grøt, så den klarte jeg ikke spise opp. Det ble minst dobbelt så mye som jeg vanligvis ville spist, men så kan jeg være veldig småspist når det kommer til grøt også. 

Dom:
Perfekt utfordring til en fredag.
Litt vanskelig å skjønne hvilken rekkefølge ting burde skje i, så jeg kjørte på med alt på en gang. Det gikk overraskende greit. 
Skulle ønske jeg visste på forhånd: Hvordan i alle dager finhakker du appelsin? 
Overraskelse: Karamell av honning og salt er helt sinnsykt godt. Får lyst til å lage det til all maten min fremover.
Ikke overraskelse: Jeg har jo lest boken, og skjønner at forfatteren legger stor vekt på kombinasjonen søtt/salt, knasende/mykt, syrlig osv. Denne grøten har alt det. Og det funker. 
Mye styr for "bare" grøt. Men det er hele poenget. Det er ikke bare grøt, det er dødsgodt. 
#Overbevist.

lørdag 7. januar 2017

Om ønsket om å være bedre enn jeg er

2. juledag:
Jeg går rett i kjelleren etter å ha prøvd kjoler til festen jeg var invitert på. Alt jeg hadde i kofferten hadde blitt "feil" i løpet av de få dagene jeg hadde vært hjemme, så jeg fant frem noen gamle favoritter som fortsatt hang i skapet. Den ene fikk jeg ikke over skuldrene en gang. Den andre kom over skuldrene, men ikke over rumpa, og så vidt jeg vet går det ikke an å gå ut uten å dekke over den. Så jeg begynte å gråte i stedet. Gikk bokstavelig talt rett i kjelleren og la meg under dyna. Tok på meg pysjen og nektet å bli trøstet.

Jeg gikk aldri på den festen. Følte meg som en førtiåring i klærne jeg hadde tatt med (no offence), og når jeg hadde prøvd de gamle kjolene i størrelse S så følte jeg meg plutselig altfor stor til å kunne føle meg fin også.

Jeg blir faktisk helt flau når jeg skriver det her, for dønn ærlig: Det er så dumt.

Men det er helt sant. Jeg kan av og til helt alene gjøre sånn at jeg føler meg så dårlig og feil og rar at jeg ikke orker tanken på å vise meg ute blant folk. Er ikke det rart?

Jeg viser stort sett bare denne siden av meg selv til meg selv, eller skriftlig på internett. Når jeg sendte en melding for å si fra at jeg ikke kom skrev jeg bare "sorry, jeg kommer ikke i kveld likevel. Mamma ville jeg skulle være hjemme. Sukkeemoji smileemoji. Kos dere!" Ikke "Føler meg ikke bra nok i meg selv til at dere eller jeg hadde satt pris på å komme. Har grått bort all sminken og ingen klær jeg har lyst til å ha på meg."

Og nå er det januar. Høytid for å føle seg litt dritt fordi man ikke er bra nok, og høytid for å føle seg driiiitbra bare man får til litt.

Altså, jeg vet ikke jeg. Jeg tror vi har godt av et spark i baken av og til. Og jeg tror min 2. juledag under dyna var min monsterbakke. Jeg orker i hvert fall ikke ha det sånn igjen. Men jeg tror ikke at det kommer av at jeg ikke er bra nok. Jeg tror det kommer av at jeg glemmer å minne meg selv på det, og at alt rundt meg tjener godt på å minne meg på det motsatte.

Så en dag en jodel som sa: "Innser at jeg aldri kommer til å bli en av de 'pene jentene'". Jeg ble litt sint, jeg, faktisk. For det første er hun som har skrevet det sikkert mye penere enn hun er klar over. For det andre er det vel ikke så spennende å være pen? For en gangs skyld svarte jeg. "Det er ganske kult å være blant de interessante, kule, spennende, sporty, avslappede, smarte, kreative eller morsomme jentene også. Det er ikke SÅ spennende å drikke hvitvin og ta gruppeselfies, liksom". Representing eldre og med livsvisdom. Eller bare meg selv som minner meg selv på hva som er viktig.

onsdag 4. januar 2017

Om desember

Litt på etterskudd, uten at det gjør så mye...

03.
Begynte desember med storbyferie og ferieløping. Det ble en skikkelig gøy løpetur hvor jeg fant en park med nydelig utsikt og en overraskende solnedgang. Det ble ikke så langt, men det var heller aldri meningen. Det viktigste var tross alt å sikre årets julegaver. Ca 3 km.

04.
Hjemme fra tur løp jeg en runde - først oppover og så nedover. Det regnet, var surt og mørkt, men jeg stoppet på toppen og tok et bilde av Bergen. Av og til savner jeg jo byen. Ca 3,5 km totalt. Når jeg kom hjem gjorde jeg ca en halvtime hjemmeyoga.

07.
Intervaller på mølle, ca 30 min. 3x5 minutter intervaller.

08.
Ca 3 km løping, med innlagte intervaller i motbakke.

10.
Hjemmeyoga ca 30 min.

12.
Hjemmeyoga ca 40 min.

13.
1 time og 15 minutter sykling på spinningsykkel, fulgt av 40 minutter hjemmeyoga.

15.
45 minutter hjemmeyoga.

17.
1 time og 40 minutter sykling på spinningsykkel.

18.
Tur i motbakke (klarer ikke kalle det fjelltur når jeg ikke kom opp på en topp), ca 45 minutter. Fulgt av ca 20 minutter hjemmeyoga.

19.
Ca 40 min hjemmeyoga.

25.
Også kalt 1. juledag. Da løp jeg i snø opp til leggene. Det var ca like tungt som å løpe motbakkeintervaller med en mage proppfull av kjøtt. Ganske slitsomt egentlig. 25 minutter.

26.
20 minutter på romaskin. (#lært)

28.
Ekte fjelltur, Ca 1 time og 40 min. Fulgt av 20 min på romaskin.

29,
12 minutter på romaskin.

31.
Årets siste joggetur ble gjennomført i øspøspøsregn i skogen, med klissbløt mark og stier som hadde blitt til gjørme. Ganske slitsomt det også, med andre ord. Men skikkelig deilig også. Jeg kjente på godfølelsen, Fniste litt av meg selv når jeg på et punkt løp med vann godt over skohøyde og skitspruten stod opp over leggene. Jeg fikk sagt godt nyttår til den andre galningen jeg møtte inne i skogen.

Det ble en del forskjellige aktiviteter i desember, men ikke så mye løping. Det er det på tide å gjøre noe med, for april har begynt å nærme seg. Jeg har planer om å trappe opp løpingen, men vil egentlig gjerne ha tid til alt det andre også. Vi får se hvordan det går. Det ordner seg.