lørdag 31. desember 2016

Innspurt

Alt jeg ønsker meg for 2017:
At vi fokuserer mindre på at vi kan bli hva vi vil, og mer på at alle skal få være den de er.
At verden blir et varmere sted på alle måter, bortsett fra i faktisk temperatur.

Og to forsetter:
Å ikke slutte å trene.
Og ikke minst: å være raus med menneskene jeg har rundt meg. De som kommer på besøk, de jeg besøker, de jeg er glad i, de jeg blir sintest på, kollegaer og de med barnevogn på bussen. Og innimellom være raus med meg selv også.

torsdag 22. desember 2016

Jul

Jeg kjente det i dag på bussen på vei hjem fra jobb. På vei til juleferie. Midt i den deilige mellomtilstanden; ganske sliten og ganske fredfull. Og med en følelse i magen som gjorde at jeg fikk lyst til å foreslå allsang av "all i want for christmas" på bussen. Smilte isteden utenpå og innenpå, gikk av midt i et haglangrep under en tordensky.

Nå er kofferten pakket og gulvet støvsuger - og det er der jeg legger lista i år. Forhåpentligvis rekker jeg alt som skal rekkes i morgen, og plutselig sitter jeg foran peisen sammen med hele familien i ren idyll. Eller noe sånt. Jeg gleder meg uansett.

God jul!

torsdag 8. desember 2016

24

Desember er den måneden da alle teller til 24. Jeg gir meg selv såpass med slækk at jeg ikke har tenkt tanken på julekalenderblogg en gang, men jeg vil gjerne telle til 24 jeg også. Her er 24 subjektive grunner for å løpe.

1.
Å løpe øker sjansene for å oppleve et "romantisk komedie"-øyeblikk, der du snubler i båndet til hunden til din fremtidige store kjærlighet. Eller kanskje du kommer til å kræsje rett inn i han når du runder et hjørne i kjempefart.

2.
Å løpe gjør meg sliten i beina i stedet for i hodet.

3.
Å løpe kan være sosialt om du tar med deg noen som løper like fort som deg og som kan prate om feminisme og julegaveshopping samtidig. (Samtidig som de løper, altså. Men kanskje også feminisme og julegaveshopping samtidig?)

4.
Å løpe er en unnskyldning for å ikke støvsuge gulvet i dag.

5.
Å løpe er en bra måte for å forbedre kondisjonen.

6.
Å løpe gir deg en god mulighet til å oppdage nye steder i området der du bor - eller i områder der du ikke bor.

7.
Når jeg løper føler jeg meg sporty, selv om jeg jo faktisk er sporty når jeg løper. Jeg føler meg også superfresh/intelligent/oppegående/lynkjapp og ganske mange flere ting når jeg løper, men det er ikke sikkert jeg er alt likevel. Det er digg å føle det likevel.

8.
Å løpe er noe som kan gjøres helt alene, i dårlig humør og/eller midt på natten. Det gjør ikke noe om du nettopp har spist eller joggeskoene er to år gamle, eller fortsatt litt våte fra forrige joggetur heller. Å løpe er noe som skjer. Det trenger ikke alltid være ideelt.

9.
Å løpe er en kanongod måte å konkurrere mot seg selv. Og da vinner du alltid. (Hehe, nei.)

10.
Å løpe er noe du kan gjøre uten å ha en skjerm foran deg.

11.
Å løpe er noe du kan gjøre samtidig som du har en skjerm foran deg. 90% av alle episodene av Americas Funniest Home Videos jeg har sett har jeg sett fra en tredemølle.

12.
Å løpe er noe som gjør at du kan bevege deg gjennom en hel by på relativt kort tid, samtidig som at du får med deg ekstremt mye av det som skjer rundt deg. Kanskje litt som en segway, bare helt annerledes?

13.
Å løpe i motbakker gir en helt annen følelse enn å løpe runder rundt et vann som gir en helt annen følelse enn å løpe intervaller på en mølle. Prøv.

14.
Å løpe korte intervaller føles helt annerledes enn å løpe lange. Prøv.

15.
Å løpe gir etterhvert en følelse av mestring, fordi alle som prøver mer enn fire ganger kjenner fremgang. #factnotfact.

16.
Å løpe gir en unnskyldning til å slippe å se alt på tv på julaften.

17.
Å løpe kan kombineres med julegaveshopping.

18.
Å løpe raskt og langt og effektivt er ikke like viktig som å løpe gøy og stolt.

19.
Å løpe løser kanskje ikke verdensproblemer, men det løser ilandsproblemer og interne hjerne- og hjerteproblemer og er minst like bra som å sove på det.

20.
Å løpe er noe du kan gi bort i julegave. Klippekort på joggeturer eller deltagelser i løp eller en skikkelig rebusløype av en joggetur i skogen sammen med noen du er glad i.

21.
Å løpe er veldig lite ensformig til å være et ensformig konsept. Er det sånn de føler det om sjakk?

22.
Å løpe er en perfekt ting å svare når han kjekke på byen spør deg om du har noen hobbyer.

23.
På lillejuleaften når alle poster bilder av Grevinnen og Hovemesteren kan du poste bilde av deg selv med hodelykt i skogen med joggesko fylt med snø. #Åløpe.

24.
Å løpe er ofte slitsomt, og jeg hører ofte pusten min og jeg blir ofte svett over hele t-skjorten og jeg får gnagsår på tærne. Det er ingen hemmelighet. Bare fortsett likevel. Du kommer til å skjønne det. Den der greia som gjør at vi fortsetter.

onsdag 7. desember 2016

Trivselstempo

På lørdag tok jeg på meg joggeskoene og ulltrøya og hanskene og gikk trappene ned i resepsjonen og ut i en gate jeg aldri har jogget i før. Jeg har vært på reise, og i kofferten hadde jeg med løpeklær jeg ikke var helt sikker på om jeg fikk bruk for.

Egentlig var jeg gørrsliten i beina etter å ha danset hele fredagskvelden og vært på julegavejakt i butikker jeg ikke kjente hele lørdags formiddagen. Dessuten hadde jeg spist en litt for stor lunsj, ikke sant? Og hvor skulle jeg løpe, det var jo så mange folk overalt?

Men løpejakka lå så fint sammenbrettet i kofferten at det så feil ut. Og så hadde jo noen av disse kollegaene mine spurt om jeg ville bli med på ølsmaking og jeg hadde sagt "kanskje" på en veldig lite overbevisende måte. Så da stod jeg der da, mer eller mindre plutselig, med pulsklokka godt synlig på armen og joggesko som var knyttet akkurat passe stramt.

Jeg hadde tatt et kjapt google-søk og funnet ut at det var en fin park å løpe i ikke altfor langt fra hotellet. Med lave skuldre gikk jeg ut av de mest overfylte gatene og startet pulsklokka i det det ble min tur å få grønt i lyskrysset.

Nå står det igjen som noe av det fineste på hele turen. Jeg og joggeskoene mine og den litt overraskende stigningen og pulsen som ble akkurat så høy at jeg nok ikke hadde klart å løpe fra en skummel mann. Det viste seg å ikke være en sånn type park med skumle menn, men heller en park med super utsikt over byen og barn som lekte på lekeapparat og menn som trillet barnevogn.

Jeg stoppet ganske mange ganger for å ta bilder med telefonen min. Men så var det liksom ikke det det handlet om heller. Jeg vet ikke helt hva det egentlig handlet om. Kanskje at løping har blitt en del av det jeg gjør for å koble av. Eller at det får meg til å ta noen steg utenfor komfortsonen. At jeg blir gladere av å bevege meg enn å spise treretters middag med vinpakke.

At det av og til er deilig å bli tatt ut av scenen sin og bli satt inn i noen andres. Og at trivselstempo stort sett forblir det samme.